Introduksjon til borkarbid

Borkarbid, også kjent som svart diamant, er et uorganisk stoff med den kjemiske formelen B₄C, vanligvis i form av et gråsvart pulver. Det er et av de tre hardeste materialene som er kjent (etter diamant og kubisk bornitrid) og brukes i tankrustning, skuddsikre vester og mange industrielle bruksområder. Mohs-hardheten er omtrent 9,5.
Det ble oppdaget på 1800-tallet som et biprodukt av forskning på metallborider, men ble ikke studert vitenskapelig før på 1930-tallet. Borkarbid kan lages ved å redusere bortrioksid med karbon i en elektrisk ovn.
Borkarbid kan absorbere et stort antall nøytroner uten å danne noen radioaktive isotoper, noe som gjør det til en ideell nøytronabsorber i kjernekraftverk, der nøytronabsorbere hovedsakelig brukes til å kontrollere kjernefysisk fisjonshastighet. Borkarbid lages hovedsakelig til kontrollerbare stenger i atomreaktorer, men noen ganger blir det gjort til pulver for å øke overflaten.
Den har egenskapene til lav tetthet, høy styrke, høy temperaturstabilitet og god kjemisk stabilitet. Det brukes i slitesterke materialer, keramiske forsterkningsfaser, spesielt i lettvektspanser, reaktornøytronabsorbere, etc. I tillegg, sammenlignet med diamant og kubisk bornitrid, er borkarbid lett å produsere og har lave kostnader, så det er mer mye brukt. Noen steder kan den erstatte dyre diamanter og brukes ofte til sliping, sliping, boring osv.